Archive

Landscapes

pier-paolo-pasolini1
T
his is Pier Paolo (1922-1975). He had to escape to Rome from Casarsa in 1950.

In Calcutta  India 1993 I started learning Italian. My teacher was a good Italian friend and colleague – Angelo from Como. The main reason for my italo-interest was the Italian poet/artist/director/aka multi-talent Pier Paolo Pasolini (1922-1975).  Angelo knew a lot of Pasolini’s poetry.  Pasolini opened up new horizons.  Especially during the years I lived for longer periods in Trieste.  This marvellous austro-italian habsburgian city is not too far from Pasolini’s birthplace Casarsa;  it’s in the same region –  Friuli. The visits to Pasolini’s hometown Casarsa made a deep impression on me. From Casarsa he had to escape in a hurry to Rome.  I wrote once about a visit to Casarsa. in the Norwegian cultural review Syn og Segn (click the photo below).   There I met Pasolini’s old neighbors and  friends: Mario and Mario. All this came to my mind when I recently visited the amazing Pasolini Roma exhibition at Gropius Bau in Berlin.  It was almost like being back there – in Casarsa.  But only almost. A deep and moving exhibition. It will run till january 4th 2015.

P1090782 - versjon 2
And this is Mario Benvenuti. One of Pasolini’s childhood friends whom I met in Casarsa in 2002. Click (and click again) and read the whole reportage. Photo: Nicholas Møllerhaug

Krokskogen_1b

I’ve reviewed a lot of concerts and records – but never a cottage. Not until now. Check out the this months issue of Norwegian review of Architecture – Arkitektur-N:

Nokon har slått leir i den ytste Nordmarka. Nokon har bygd ei unik hytte i svart stein. Dette er ein hyttetur inn i framtida: til ei hytte med romanske bogar parra med ei skateboardrampe. Eit nytt hytteprosjekt på Norderhov av Atelier Oslo.

Kven er det som har slått leir her oppe? Eg har køyrd lenge i tett skog oppover og oppover. No står bilen parkert i ein lysning høgt over innlandsfjorden. Nedanføre skaper lappeteppet av storgardar, øyer og høg himmel skaper eit stort scenario.

Eg står eit par meter oppe frå vegen og ser. Herifrå ser det ut som leiren består av ei klynge med små mørke koier. Ikkje eit einaste vindauge. Dei har noko arkaisk og nomadisk over seg. Som vogner frå fortida: vogner utan hjul. Konstruksjonane svever nesten over grunnfjellet i lysninga.

 

Vinterhytte Krokskogen Krokskogen_7